Industriutvikling på Jæren – fortid og framtid:

Ta vare på oppkomlingene

Rundt 40 tilhørere med alder fra 12 til nesten 90 var 10. januar samlet i toppen av «Høghuset» for å høre Reid Skjærpe, forretningsutvikler i Aarbakke AS, snakke om industriskaping på Jæren både før og framover. Han hadde mye godt å by på, mye godt stoff som både var underholdende og matnyttig. Foredraget var en del av Innovasjonsvegå og var arrangert i samarbeid med Link Jæren.

Reid Skjærpe er født i 1964. Fra han kunne flytte det ene benet foran det andre uten å falle, fikk han gå i hælene på sin kjente farfar, Ragnvald Skjærpe. Det fortsatte han med i mange år til han selv begynte å utvikle produkter. Han har etter hvert satt spor etter seg i jærindustrien, og har nå begynt å stake ut den framtidige kursen. Som han sa i foredraget, opererer han i knutepunktet mellom Aarbakke og Aarbakke Innovation der ny teknologi, innovasjon og effektiv produksjon møtes i sunn harmoni. Reid har også en omfattende samling gamle Brøyter som sin største hobby.

Tre gode råd til å begynne med

Ta vare på oppkomlingene var den første oppfordringen han kom med. Det er de som går først og tar støyten. Her hentet han støtte hos Kåre Valebrokk, tidligere sjef for TV2 og redaktør i Dagens Næringsliv, som mente at skulle man få skapt nye virksomheter og ny vekst i Norge, trengte man nettopp oppkomlingene. Videre understreket han at heller ikke jærbuen klarer store steg alene, flokken må dra i lag. Og det er viktig å oppføre seg. Vær ærlig, raus og fokusert.

Kunst og kultur

Farfar Ragnvald Skjærpe mente at kunst og kultur – det hadde ikke jærbuen greie på. Det nærmeste jærbuen kom til det var kunstgjødsel og kulturbeite. Jærbuen er pragmatisk. Det handler om å få ting gjort, innstillingen er at det meste er mulig. Når en bonde hadde en idé, gikk han til smeden, eller andre som kunne produsere, og spurte om de kunne lage det han så for seg. Det var en god drivkraft for utvikling av mange jærske produkter. Også for Ragnvald Skjærpe og broren Odd. Ragnvald var uredd. Hans mantra var at: «Ingenting er galt før noen har bevist at det ikke er rett». Sånn var det også da han fikk arrangert hopprenn på Obrestad der de hoppet lengre enn i Holmenkollen.

Skjærpepåfunn 1: Obrestadhoppet

Vinteren 1938 var lang, kald og svært så snørik. Det var formodentlig bakgrunnen for at den ustanselig entusiastiske og alltid optimistiske jærbuen Ragnvald Skjærpe fikk Nærbø Idrettslag med seg på å ferdiggjøre en hoppbakke i Obrestadbrekkå. Det var sannsynligvis den eneste bakken i verden hvor hopperne kunne risikere å lide drukningsdøden hvis de ikke klarte å foreta den rette avslutningssvingen på sletta. Unnarennet endte rett i Jærhavet, og en uheldig hopper kunne i beste fall bli reddet av sildeflåtens snurpenøter.

300 lastebillass med snø måtte hentes fra Høgjæren. Overrennet var bygd av lånte lyktestolper og lemmer. Det var i korteste laget, men det ble likevel hoppet en halv meter lengre enn i Holmenkollen.

Skjærpepåfunn 2: Mekanisert torvproduksjon

Tradisjonell torvskjæring resulterte i så store stykker at det var vanskelig å få omsatt torva på Østlandet. Ragnvald Skjærpe og broren Odd hadde gravemaskin og konstruerte så en torvmaskin som kunne male opp den oppgravde torva til grøtkonsistens og laste den rett på lastebil. Så ble «grøten» kjørt til et passende tørkested, tippet og jevnet ut i et tynt lag. Deretter ble torva brukket opp i passelige «kakestykker» til ferdig brensel. Alt uten å måtte ty til tradisjonell og tungvint spading, lessing, og til slutt tørking.

Skjærpepåfunn 3: Skjærpeplogen

Det var uhorvelige mengder stein på Jæren. Det skapte enorme utfordringer for nydyrking som fram til midten av 1900-tallet ble gjort med spett og steinbukk. Brødrene Skjærpe hadde kjøpt en kraftig bulldoser. For å kunne bruke kjempekreftene i den til nydyrking, måtte de ha en plog som tålte kraftig påkjenning.  Sammen med Underhaugs Fabrikk på Nærbø ble det konstruert og patentert en gigantplog til montering framme på den 15 tonn tunge bulldoseren. Plogen var laget av panserstål fra det tyske slagskipet «Tirpitz». Den pløyde 1,2  meter dypt og tok opp steiner på 10 tonn.

Brøyt

I 1951 ble brødrene Ingebret og Kristian Søyland spurt om de kunne lage en tilhengergravemaskin for grøftegraving som kunne bruke traktorens drivverk og samtidig være i stand til å svinge helt rundt. Det ble spiren til gravemaskinprodusenten Brøyt. Den første gravemaskinen ble produsert i morens hønshus i Kolheia på Bryne. Det ble starten på et industrieventyr som skulle vare i nesten 50 år (1952-2001). På det meste produserte Brøyt 450 maskiner i året, hadde 400 egne ansatte, og solgte over hele verden. Brøyt outsourcet også arbeid til mange lokale bedrifter. Som så mange andre steder, medførte en slik type hjørnestensproduksjon 4-5 ekstra arbeidsplasser i nærmiljøet for hver arbeidsplass i hjørnesteinsbedriften. Felles for Brøyt og Skjærpeplogen var at utfordringen som la grunnlaget, kom fra nærmiljøet

Et løft for jærindustrien

Maskiningeniør Reid Skjærpe hadde jobbet ni år med utvikling og prototyping av nedihullsutstyr for olje- og gassbrønner offshore da han ble ansatt i TKS sin kranavdeling. TKS var interesserte i å tenke nytt, og Reid fikk frie tøyler til å utvikle produksjonen. Spørsmålene de stilte seg var: «Hvilket marked er i vekst, og hvordan skal vi komme inn i dette?». Dette førte til utvikling av vedlikeholdskraner for vindmøller for vindmølleprodusenten Vestas Wind Systems. Kranene ble patenterte og levert over hele verden. Totalt ble 3440 kraner produsert over en periode på seks år.

Mer i dybden

Etter suksessen i TKS ble Reid leder for Aarbakke Innovation der han igjen fikk ta tak i utfordringer knyttet til olje- og gassbrønner. Selskapet utviklet Axter, et modulbasert verktøy for kutting av ledninger i produksjonsrør i forbindelse med plugging av brønner, en løsning som kan spare oljeselskapene for hundrevis av milliarder kroner og redusere miljøavtrykket til oljebrønnene.

Trivsel og effektivitet

Effektivitet er en av forutsetningene for å være konkurransedyktig, men folk blir ikke effektive hvis de ikke trives. Dette har vært filosofien til Inge Brigt Aarbakke gjennom alle år. Nå jobber han og Reid Skjærpe sammen om forretningsutvikling i Aarbakke AS. Aarbakke er i gang med å utvikle en teknologipark som skal samle bedriftene i gruppen og nye krefter som vil bidra til nyskaping og bedre teknologiske løsninger. En av de sterkeste drivkreftene for Aarbakke de siste årene har vært bærekraft. Det har blant annet resultert i samarbeid med rederiet Norled for å få bukt med en av klimaverstingene innen kollektivtransport, nemlig hurtigbåtene. Disse har fire ganger høyere CO2-utslipp per km enn fly, og ni ganger høyere enn personbiler. Med SHIFTR batteribytterobot for elektriske hurtigbåter vil det la seg gjøre å operere elektriske hurtigbåter så effektivt at de kan erstatte tradisjonelle hurtigbåter. Framover skal Aarbakke bygge batteribytterobotene.

De tre viktigste suksessfaktorene for produktutvikling

Skal en idé kunne bli til et salgbart produkt mener Reid Skjærpe at idéen må være løsbar, helst patenterbar, markedet må være på plass, og en må ha tilgang på ressurser, både kapital og kunnskap. Og for å lykkes som jærbedrift er det også tre suksessfaktorer:

• Hjemmemarked – ikke en nødvendighet, men en fordel (gjerne begge deler)
• Egne produkter – høy risiko, men stor oppside om det lykkes
• Tro mot egenarten – gjør det du kan best og samarbeid godt med andre

Og helt sist, nok en gang: Ta vare på oppkomlingene!