ER DU INTERESSERT I LÆRLINGPLASS?

Dei tre jærkommunane Hå, Time og Klepp  søkjer etter lærlingar frå august 2021. Du kan søkje i ein eller fleire av kommunane. Søknadsskjema og utlysing finn du på kommunane sine heimesider.

Søknadsfrist er 07.02.2021

 

Kontaktpersoner:

Hå kommune
Oddbjørg E. Larsen – tlf. 51 79 30 00

Nettside: www.ha.no

 

Time kommune
Katrine Aure – tlf. 51 77 60 00

Nettside: www.time.kommune.no

 

Klepp kommune
Eli Hodne – tlf. 51 42 98 00

Nettside: www.klepp.kommune.no

Økt synlighet og nettverksbygging

Med 20 etasjer fordelt på 13 500 kvadratmeter kan man mildt sagt si at det er stor takhøyde for de som vil ha lokale her – hele 67,7 meter høyt.

Forum Jæren byr på en rekke ulike typer kontorlokaler for både små og mellomstore bedrifter. Visjonen bak Forum Jæren var å skape en ny bydel der læring, næring og kultur skulle virke sammen for at de ulike områdene gjensidig styrket hverandre.

– Når leieavtalen vår gikk ut i fjor og vi skulle finne et nytt lokal, var ønsket om å sitte i Forum Jæren stort for de ansatte, forteller prosjektmegler og markedsansvarlig Hanna Kverneland, for avdeling Nybygg Jæren i DNB.

Høy markedsandel

DNB Eiendom består av avdelingen DNB Eiendom Nybygg og DNB Eiendom Jæren som fokuserer på bruktboligmarkedet.

prosjektmegler og markedsansvarlig Hanna Kverneland

Prosjektmegler og markedsansvarlig Hanna Kverneland

Nybyggmeglere driver med salg av prosjekterte boliger. Meglerne knytter seg til utbyggere i en tidlig fase og går inn som rådgiver, i alt fra vurdering av boligmiks på nye tomteområder til detaljerte planløsninger i nye boliger. Nybygg Jæren har en egen analyseavdeling som utarbeider markeds- og konkurrentanalyser som utbygger har svært stort utbytte av gjennom hele prosessen.

– Disse analysene sammen med vår lokalkunnskap, er vår styrke og viser igjen i på vår markedsandel. Vi hadde i fjor nær 60 prosent markedsandel på nybygg i Klepp og 32 prosent i Time. Vi er en av de største nybyggmeglerne på Jæren, målt i omsatt volum, forteller Kverneland.

Synlig og gode forbindelser

– DNB Eiendom er en av de mest foretrukne meglerne i Rogaland og Norge. Verktøykassen vår har aldri vært bedre. Vi har Norges største bank i ryggen og med Garantert Solgt-konseptet vårt er vi sikre på at vi kan tilby det kunden trenger. Selger vi ikke betaler kunden ikke, forteller eiendomsmegler Anne Kristine Undheim.

Undheim jobber ved blant annet med salg av bruktboliger og verdivurdering av eiendom. Hun er fornøyd med å ha lokale i 1. etasje – både når det kommer til synligheten og beliggenheten.

eiendomsmegler Anne Kristine Undheim.

Eiendomsmegler Anne Kristine Undheim.

– Selve bygningen og lokalet til DNB i Forum Jæren er mye flottere og friskere enn der vi hadde lokaler tidligere. Etter vi flyttet til Forum Jæren er det flere som vet hvem DnB Eiendom er. Siden vi er rett ved togstasjonen, er det lett for kunder å finne oss, forteller Undheim.

Mer enn 300 mennesker jobber i Forum Jæren. Koblingen mellom næring, læring og kultur har bidratt til å gjøre Bryne til et regionssenter som tiltrekker seg flere og flere bedrifter og offentlige aktører.

Lyst på kontor i Forum Jæren?

– Det er interessant å være rundt så mange ulike bedrifter og personligheter i Forum Jæren. Man knytter nye bekjentskap og får fort et større nettverk. Det kommer godt med som megler, sier Undheim.

Viktig samarbeid mellom Bryne ungdomsskule og Ungt Entreprenørskap

– Det er et samarbeid som er svært nyttig for oss og vi er takknemlige for alt Ungt Entreprenørskap stiller opp med og hjelper oss med, forteller rådgiver Erling Knutzen på Bryne ungdomsskule.

Næring på Jæren
I slutten av skoleåret på 8. trinn har Bryne ungdomsskule en periode som kalles for Næring på Jæren. Da har ungdomsskolen bedriftsbesøk av ti bedrifter fra Bryne, som har fokus på programmet jobbskygging. Her får elevene mulighet til å bli bedre kjent med seg selv, få prøve ut egne interesser og bli bevisste egne evner, holdninger og verdier. Programmet bidrar også til å skape forståelse av hva arbeidslivet krever av kunnskap og kompetanse i framtiden.

Næring på Jæren består også av andre opplegg som Innovasjonscamp og Økonomi og karrierevalg i samarbeid med Ungt Entreprenørskap.

Innovasjonscamp er en treningsleir i kreativitet og nyskaping, hvor elevene får et reelt oppdrag med en definert problemstilling som de skal presentere en løsning på innen et avgrenset tidsrom.

Økonomi og karrierevalg er et program, som hjelper elevene til å tenke over hva som er viktig når de skal velge utdanning og senere yrke. De får erfare hvilke konsekvenser valg av yrker og levevaner har for deres framtidige livssituasjon og personlige økonomi.

De beste bedriftene fra vår elevbedrift-messe i november reiser inn til UEs Juniorentreprenøren i mars hvert år og konkurrere med bedrifter fra hele Sør-Rogaland. Her fra Juniorentreprenøren i mars 2019. Bildet viser Bygdekafè elevbedrift med elevene (f.v.) Ingeborg Undheim Gundersen, Anne Malin Ree, Jimmy Xu, Randi Thrana, Kaisa Rugland og Oda Strømland.

Elevbedrift for 9. trinnet
Hver høst har alle elevene på 9. trinn elevbedrift. Da kan elevene få være med å starte sin egen elevbedrift sammen med medelevene.

– Dette skjer i nært samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Vi er blant annet med på Kickoff i Sandnes med hele trinnet på 150 elever. Her diskuterer vi innhold og opplegg med Ungt Entreprenørskap, forteller Knutzen.

Ungt Entreprenørskap stiller alltid på Elevbedrift-messen til ungdomsskolen og er med på Juniorentreprenøren hver vår med 3–6 bedrifter.

Elevbedrifts-messe 6. november
Nå er alle elevene på 9. trinn midt i produksjons- og salgsfasen av Elevbedrifts-messen. Det er ca. 30 bedrifter og full rulle.

– Alle bedriftene skal vise seg frem på vår Elevbedrifts-messe i gymsalen på Bryne ungdomsskule onsdag 6. nov. kl. 17-18.30. Litt over kl. 18 blir det prisutdelinger til beste elevbedrift, beste bærekraftig bedrift og beste stand. Da er også UE med. Velkommen!

Innovasjon og entreprenørskap
Bryne ungdomsskulen sin læreplan og signalene fra styresmaktene er tydelige; vi må jobbe med innovasjon og entreprenørskap. Alt er lagt inn under faget «Utdanningsval».

– Kristina Thomsen, som er kontaktpersonen vår i Ungt Entreprenørskap Rogaland gjør en flott innsats for at programmene og oppleggene skal fungere. Ungt Entreprenørskap er alltid på tilbudssiden og samarbeidet fungerer godt, forteller Knutzen.

Birgitte Ree og Curt Olav Aanby

Få jobb gjennom ViA

Er du mellom 15 og 30 år og meldt deg som arbeidsledig kan du spør NAV om du kan få bli med på ViA – veien i arbeid.

Klar for arbeidslivet
Birgitte fra Bryne har jobbet lenge som frisør, men valgte å si opp. Etter hun ble mor ble det viktig å jobbe vanlige arbeidsdager og ha en jobb i nærheten av bostedet. Hun vet hva hun vil.

– Tungt arbeid passer meg utmerket. Lagerarbeid eller jobb i en nettbutikk er noe som appellerer til meg. Jeg har vært med på ViA i en uke nå, og har allerede levert inn åtte søknader. Gjennom ViA får jeg mer innsikt i hva som rører seg i arbeidslivet, samtidig som jeg holder motivasjonen oppe ved å møte andre mennesker med samme mål og utfordringer, forteller Birgitte.

Curt Olav ble ferdig med masterutdanningen i samfunnssikkerhet i august. Det ble ikke like lett å finne seg en jobb relatert til utdanningen.

– Gjennom ViA fikk jeg komme meg ut og møte andre. Dessuten er det alltid godt å få hjelp til å skrive en god CV og søknad. Jeg vil helst jobbe i Rogaland, men er villig til å flytte på meg. Jeg har stor arbeidslyst og klar for jobb, sier Curt Olav.

Et felles samlingsted

Rekrutteringskontakt i NAV Klepp-Time, Håvard Barene forteller at det er stor variasjon på medlemmene kandidatene i gruppen. Noen har mye arbeidserfaring og andre har lite. Utdanningsnivået varierer også. Ikke alle har fullført VGS. I stedet for å tråkke hjemme og være alene i en vanskelig situasjon, er det flott å ha en plass å møte i ukedagene hvor alle har et felles mål.

– Vi spiser frokost sammen hver morgen til fast tid. Rutiner er viktige for oss. Mange er allerede godt i gang med å søke på ledige jobber. Vi reiser ofte ut på bedriftsbesøk for å se hvordan en jobb fungerer i praksis. Da får vi også mulighet til å snakke med daglig leder og de andre som jobber der. Mange har en formening om hvordan det ser ut på et lager, og hvordan typiske sjefer er. Etter et slikt besøk sitter man som regel igjen med et annet inntrykk, og det kan virke mindre skummelt, sier Håvard.

Ønsker større samarbeid

NAV Klepp-Time ønsker flere lokale samarbeidspartnere i Rogland. ViA sitter på gode kandidater med stor arbeidslyst.

– Jeg oppfordrer mulige samarbeidspartnere til å ta kontakt med NAV om du vil være med å gi arbeidslystne arbeidstakere en fot innenfor arbeidslivet. Dette gjelder alle bransjer og alle yrker, sier Håvard.

I 2019 har 111 personer vært med i ViA. 32 av disse er i jobb i dag. 9 personer går på skole og 9 personer er i arbeidstrening. 23 personer har avsluttet tilbudet gjennom ViA.

– Vi er fornøyde med at så mange har kommet i jobb eller skole. Det viser at ViA hjelper og er et flott tiltak med å få flere i arbeid. Når det gjelder de 23 personene som har sluttet, så har noen av disse flyttet fra Rogaland, og andre har fått jobb utenom NAV, forklarer Håvard.

Godt nettverk

ViA består av tre ansatte fra NAV Klepp-Time som bruker alle sine ressurser til å hjelpe arbeidssøkende ut i arbeid eller studier. Noen er der i flere uker, mens andre noen dager.

Rekrutteringskontakt i NAV Klepp-Time, Håvard Barene og ungdomsveileder i NAV, Mari Linn Ueland og Tommy Thidesen i NAV Klepp-Time.

Rekrutteringskontakt i NAV Klepp-Time, Håvard Barene og ungdomsveileder i NAV, Mari Linn Ueland og Tommy Thidesen i NAV Klepp-Time.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ungdomsveileder i NAV, Mari Linn Ueland og Tommy Thidesen, har kontakter i arbeidslivet og er med å holder motivasjonen på rett kurs. Håvard Barene har en unik innsikt i hva som rører seg i arbeidslivet og har direkte kontakt med arbeidsgivere som søker etter arbeidskraft.

– ViA har tre samlinger i uken, med tema som jobbsøking, økonomi, sjef i eget liv, samfunnsspørsmål og dagens arbeidsmarked. Formålet er å få jobb eller supplere på med utdanning. ViA hjelper deg med å holde motivasjonen oppe og oppmuntrer deg til å søke på ulike jobber via NAVs nettverk, forteller Håvard.

Om du søker økonomisk støtte av NAV og er klar for arbeidslivets utfordringer, blir du vurdert opp mot aktivitetsplikten. Mottar du økonomisk sosialhjelp skal du være i en arbeidsrettet aktivitet.

Fremtidsrettet og store karrieremuligheter

– Siden DNF er en teknisk totalleverandør har jeg mulighet til å bevege meg innenfor flere områder og forskjellige ansvarsroller. Jeg kan føle meg frem etter hva jeg synes er mest interessant. Det gjør at jeg ser for meg en lang framtid her, forteller Kjartan Topstad Konradsen, fra Vennesla.

Med en master i fornybar energi fra Universitet i Agder, og studier innen bygningsteknologi fra universitet i Tromsø, er han godt rustet til å utføre arbeidsoppgavene sine.

– Fornybar energi som sol, vind, vann og biomasse er noe jeg kan relatere til i min hverdag. Fornybar energi er svært interessant og jeg har lært enormt mye. Det er et fremtidsrettet studie som vi kommer til å ha god bruk for. Etter endt master, fant jeg ut at jeg ville utnytte dette i bygg.

Kjartan startet som prosjektingeniør i april og takket ja til jobben fordi DNF gav han mulighet til å holde seg oppdatert i faget. Han har en bred teknisk utdannelse og det var viktig for Kjartan å få brukt mye av kompetansen sin.

– Jeg får spennende prosjekter og mulighet til å ta del i komplekse, nye bygg. Jeg ble tatt svært godt imot og ble raskt med i prosjekter og fikk fort ansvar. Dessuten jobber jeg med dyktige kollegaer som alltid stiller opp og kan svare på det jeg lurer på.

Prosjektingeniør Kjartan Topstad

Prosjektingeniør Kjartan Topstad Konradsen forteller at en masterutdannelse i fornybar energi kan være krevende og kan ta litt tid.         – Hvis man bygger seg et sosialt nettverk og hjelper hverandre med sine styrker, så går det veldig greit, sier han.

Fra Vennesla til Jæren
DNF har VVS, elektro, automasjon og service som sine fagfelt, og har alltid vært et firma Kjartan har siktet seg mot. Han forklarer at mye av politikken og teknologien utvikler seg mer og mer mot tekniske bygg og at det er svært spennende å følge utviklingen.

– Hovedgrunnen til at jeg dro til helt til Jæren var at DNF liker å være med tidlig i byggefasen og virket genuint interessert i å være i front på nye løsninger. DNF gir meg muligheten til å holde meg oppdatert på det nyeste. Motivasjonen fra min utdannelse var at jeg ville bygge for fremtiden og det føler jeg DNF gir meg muligheten til.

Kjartan har lært mye på kort tid og har allerede fått tatt del i flere prosjekter. 26-åringen jobber inn mot salgsavdelingen hvor det gjelder å vinne prosjekter. Kjartans jobb er å beregne energibehovet til nye bygg. Han har ansvaret for å finne tilstrekkelig isolering og energibærere som skal til for å nå kundens krav, som blant annet TEK 17, passivhus, plusshus og svanemerket. Det skal være et godt inneklima ved å ha tilstrekkelig luftmengde, varme, kjøling og solavskjerming.

– Jeg setter meg godt inn i et prosjekt ved å forstå kundens krav og energiberegner med hjelp av dataprogrammer. Etterpå diskuterer vi hvilke løsninger som passer best for kundens bygg, slik at vi får den mest attraktive løsningen.

Klar for fremtiden
Framtidsutsiktene er klare for Kjartan. Han vil fortsette å jage etter de nyeste og smarteste løsningene. Utviklingen skjer raskt, og han vil jobbe mer og mer med fornybare energiløsninger og smarthus.

– DNF ønsker å satse på dette og derfor blir jeg nok her, forteller Kjartan.

En annen ung sørlending, som har funnet veien til Jæren på grunn av jobbmuligheter i DNF, er Kevin Omland fra Kvinesdal. Også han har ambisjonene på plass. Om fem år ser han for seg å være en erfaren prosjektleder som akkurat har fått tildelt et av DNFs nye rekordprosjekter.

Kevin har bachelor i elektronikkingeniør fra Universitetet i Agder, og et årstudium i prosjektledelse fra Høyskolen i Kristiania i Oslo. Det var viktig for ham å ha en teknisk utdanning i grunn, for å så supplere med prosjektledelse.

– Prosjektledelse er noe som er veldig i vinden og etterspørselen etter personer med akademisk utdannelse innen faget øker. Samtidig trives jeg med travle dager hvor man får en enorm variasjon i arbeidsoppgaver der man jobber både i lag og alene, sier Kevin.

Prosjektleder Kevin Omland

Prosjektleder Kevin Omland (24) var nylig prosjektleder for to butikklokaler på Jærhagen kjøpesenter. Her leverer de rør, elektro og ventilasjon. – Det kan være veldig krevende og problematisk siden jobben utføres i et eksisterende bygg. Dette kan føre til flere uforutsette hendelser, men det må man regne med i prosjektarbeid, forteller Kevin.

Mange muligheter i DNF
DNF gir mange muligheter siden bedriften har en god størrelse med flere avdelinger. Mange har byttet stillinger innad i selskapet og det kan være gunstig for å finne ut hva man vil satse på. De ansatte har også flere sosiale aktiviteter som de gjør sammen på fritiden. Pistolskyting, vannski, golf, sykling og motorsport er aktiviteter de ansatte kan være med på. Aktivitetene lager et godt grunnlag for god trivsel og et godt arbeidsmiljø.

I tillegg til det sosiale, setter Kevin pris på å jobbe i en bedrift som satser på flere fagområder.

– Dette gjør det mulig å bevege seg i flere fagområder innad i bedriften. Som prosjektleder ønsker jeg å tilegne meg mye kunnskap innen de andre områdene for å bli en så komplett prosjektleder som mulig, sier Kevin.

Med prosjektledelse-utdanning får Kevin mulighet til å prøve seg i mange forskjellige bransjer. Han  har alltid syntes at byggebransjen har vært interessant.

– Siden byggebransjen er i konstant utvikling og oppdragsmengden bare øker, er det utrolig gøy å ha fått en fot inn forbi her. Jeg er fra en liten bygd, så arbeidssted på Klepp passet meg midt i blinken.

Kevin og Kjartan er ikke i tvil om hvorfor unge mennesker bør velge en jobb i DNF.

– DNF er en utrolig bra arbeidsplass som gir deg god variasjon i fagfeltet ditt, samtidig som du får mulighet til å bli inkludert i andre fagområdet. Det er stor takhøyde og du skal ikke kunne alt fra dag en, forteller de.

 

Varhaug sentrum – en møteplass for alle

Medvirkning fra innbyggerene

Hå kommune ønsker at arbeidet med sentrumsplanen skal være åpen og tilgjengelig og at innbyggerne skal være medvirkende. Det er brukt metoder som gjestebud, folkemøter, ulike typer verksted og barnetråkk. Politikerne har vært med i prosessen. Dette har bidratt til at det har blitt en dialog mellom innbyggere og folkevalgte.

Visjon for Varhaug sentrum

Vi har mottatt mange gode forslag, og det har vært mulig å danne seg et inntrykk av hva folk syns om Varhaug sentrum og hva som kan forbedres. En av oppgavene som gjestebudene fikk var;  «Hva skal Varhaug sentrum være i fremtiden?». Gjestebudene ble bedt om å formulere forslag til en visjon for et nytt sentrum. Felles for gjestebudsforslagene var at alle fokuserer på at Varhaug sentrum skal være en møteplass. Sentrum skal ha en samlende funksjon, sentrum skal skape rom for aktivitet og opplevelser, og sentrum skal være for alle. Visjon som ble vedtatt: «Varhaug sentrum – ein møteplass for alle».

Bomiljø og uterom

I forbindelse med planarbeidet for Varhaug sentrum, inviterte rådmannen 11. april 2019 gjestebudene, ungdomsrådet, næringslivet, politikere og andre interesserte, til arbeidsverksted med tema «bomiljø og uterom». Deltakerne ble delt i grupper for å arbeide med oppgaven om hvordan Varhaug sentrum skal være.

Sentrum i dag

Verkstedet har bidratt med verdifulle innspill til det videre arbeidet. Sentrumsområdet oppleves i dag som noenlunde avgrenset. Sentrum preges av store og små tomrom og mye veiareal. Butikksentrene i hver sin ende av sentrum ser ut til å tappe kraften av den midterste delen av sentrum. Rådhuset, banken, slakteren og puben danner en liten, men aktiv klynge av sentrumsfunksjoner i kvartalet ut mot Rådhusgata. Bortsett fra arealet foran rådhuset er uterommene utformet for bil, og fremstår ikke som særlig attraktive å oppholde seg i uten bil.

Det nye sentrum

I arbeidet med sentrumsplanen er det viktig å tydeliggjøre og definere et nytt sentrum. Hjertet av Varhaug eller det nye sentrum skal konsentreres mellom de to butikksentrene med rådhuset sentralt plassert i midten. Sentrumskjernen skal utvikles som en attraktiv møteplass for alle, hvor viktige fellesfunksjoner, byrom, møteplasser og grønne områder skal bidra til å skape et levende sentrum.

Undergang Rådhusgata

Undergang Rådhusgata

Takk til alle som har bidratt

Rådmannen ønsket å samle folk som har vært engasjert i arbeidet med sentrumsplanen, rundt en matbit som «takk for arbeidet så langt». Samtidig ble politikere, gjestebud og næringsliv de første til å få se fremtidsbildene som MAD arkitekter har laget på bakgrunn av medvirkningsarbeidet og innspillene så langt. Etter presentasjonen ble det lagt opp til en kort diskusjon rundt bordene om de første inntrykkene om fremtidsbildene.

Gateforløp Stasjonsvegen

Alle lærlinger 2018

Klar for lærlingplass

Time kommune har til sammen 33 lærlinger som er fordelt på to år. Oppstart for lærlinger innen oppvekst- og IKT-fag er 1. august og 14. august for omsorgsfag.

– Vi har hatt over 50 intervjuer med veldig gode kandidater og vi har fått valgt fra øverste hylle. Vi hadde 21 flere lærlinger enn i fjor som søkte. Det er stort behov for læreplasser, og vi skulle gjerne hatt flere om det var mulig, forteller lærlingkoordinator Katrine Aure i Time kommune.

Ikke gå glipp av «Bli-kjent-dagen»

I juni er det «bli-kjent-dag» for alle de nye lærlingene. Dette er for å styrke nettverket og tryggheten for oppstarten i læretiden. Her blir det utveksling av erfaringer, mye sosialt og god mat. Målet er å gjøre overgangen fra skolebenken til arbeidslivet litt enklere.

Her er noen av lærlingene samlet i Møllekjelleren på Bryne i 2018.

– Vi spiser god mat og har blant annet invitert to 2. års lærlinger som forteller hvordan det er å være lærling. «Bli-kjent-dagen» har vi i Møllekjelleren på Bryne og den avsluttes med at ordføreren kommer på besøk for å hilse på lærlingene, forteller Aure.

Klikk her for å lese mer om bli-kjent-dagen fra i fjor. 

Lærlingskolen

Første halvår arrangeres lærlingskolen. Lærlingskolen er samlinger – både heldag og halvdagssamlinger – for alle lærlingene i kommunen. Temaer som blir tatt opp er blant annet sykefravær og Akan-modellen, relasjoner i arbeidslivet, kompetanseboken, psykisk helse og rettigheter og plikter.

 

 

Time kommune er med i prosjektet «Menn i helse». Menn i helse er et unikt prosjekt for menn mellom 25-55 år som mottar egnet ytelse fra NAV. Deltakerne får tittelen helserekrutt og det tilbys et komprimert utdanningsløp frem til fagbrev som helsefagarbeider. Menn i helse er et samarbeid mellom kommune, NAV, fylkeskommune, Fylkesmannen, KS og Helsedirektoratet.

Menn i helse fra venstre: Dahir Mohammed Hassan går videre i Stavanger kommune. Asbjørn Rugland og Terje Egeland går videre i lærlingløpet i Time kommune.

Terje Egeland er deltaker i prosjektet Menn i helse. Han får sjansen til å bli helsefagarbeider med støtte fra NAV.  Les mer om hvordan veien fra å være arbeidsledig til å bli med i Menn i helse her:

– Frem til nå har deltakerne hatt praksis, men skal fra høsten inn i samme læreløp som ordinære lærlinger, sier Aure.

Hovedbildet er fra 2018.

Verdensledende på Bryne

ABB er en global teknologileder innen kraftnett, elektrifiseringsprodukter, industriell automatisering, roboter og drivsystemer. De har to klare mål: Overføring av strøm fra kraftverk til strømuttak, og automatisering av industrien fra naturressurser til ferdige produkter.

– IoT (Internet of Things) er et buzz-ord for hele industrien, men kanskje enda mer for roboter, automasjon og elektronikk. ABB har et program som heter ABB Ability ™ som definerer hvordan ABB skal drive digitalisering og IoT innenfor våre businessområder, sier Riveland.

Steinar Riveland arbeider med salgsprosjekter og hvordan ABB- lakkeringsroboter blir benyttet inn i leveranser til kunder.

ABB Ability ™ kan beskrives som en plattform for å få kunder til å vite mer, gjøre mer, forbedre – innenfor produkter, systemer, løsninger og service.

Fremtidens arbeidstakere

Fremtidens arbeidstakere er forventet til å måtte kunne mye om digitalisering og tilkoblede service. Men ABB tenker ikke kun digitalisering.

– Vi skal fortsatt ha gode produkter, godt design og god kvalitet i alt vi gjør. Vi har i dag elektronikkleverandører som sier at «alle produkter skal være tilkoblet internett innen 2020». Det vil si husholdningsartikler, hvitevarer og lignende, sier Riveland.

Det er store forventninger til digitalisering innenfor industrien. Riveland forklarer at man kan ta bilde av en del som har feilet og basert på bildet finne riktig reservedel, riktig leverandør og beskrivelse av hvordan denne skiftes.

ABB har systemer for å overvåke hvordan roboter og utstyr benyttes. Det som tidligere hadde referanse til antall timer i produksjon blir mer og mer overført til antall operasjoner, antall ganger en har benyttet en funksjon og hvordan denne er benyttet.

– Dette kan blant annet være hvor lenge en motor har kjørt, men også temperatur, hvilke omdreining, stopptider og starttider. Alt for å kunne forutsi vedlikehold på en best mulig måte og så effektivt som mulig.

Verdifullt med lærlinger

ABB har tre lærlinger, to industrimekanikere og en automatiker. I forbindelse med ABB Ability-prosjektene er lærlingene sentrale i oppbygging av automatiserte tester. De lærer alt fra å gjøre spesifikasjonene om til konkrete oppkoblingsplaner og tegninger, til utføringen av selve koblingsarbeidet og igangkjøring av testen. Lærlingene er også involvert i å lage testutstyr.

IRB 5510 er en av flere robotmodeller som ABB har.

– Ved å lære bort ting til andre, blir man mer bevisste på verdien av egen kunnskap. Det gir en ekstra stolthet for faget man jobber med. Unge lærlinger har ofte nye tanker om hvordan å gjøre ting på en enklere måte. Vi får inn nye impulser og idéer inn i etablerte arbeidsrutiner, forteller Riveland.

ABB knytter god kontakt med opplæringskontoret og skolene ved å ha lærlinger. Det gir dem kjennskap til ABBs arbeidsplass og ABB holder seg oppdatert på læreplaner.

– Dette gir et gjensidig og godt nettverk når vi seinere har mulighet til å rekruttere nye fast ansatte innen disse fagområdene, sier Riveland.

Studenter fra UiS er også involvert i blant annet utvikling og testing av algoritmer der ABB tar i bruk metoder fra kunstig intelligens, slik som neurale nettverk, men også mer tradisjonelle algoritmer for signal og databehandling.

Mange teknologiballer i luften

ABBs Digital Lighthouse Program er et initiativ fra toppledelsen i ABB for å fremme utviklingen av produkter som nyttiggjør seg nye teknologier som blant annet kunstig intelligens, virtuell virkelighet, blokkjede og skybaserte tjenester. Målet med et «Digital Lighthouse»-prosjekt er å utvikle en førsteutgave av et nytt produkt, samt få testet dette ut hos kunde, alt i løpet av ni måneder.

– Innenfor dette programmet har ABB på Bryne fått tildelt midler for å utvikle nye produkter for robotbaselakkering. Vi kaller prosjektet vårt «Connected Atomizer». «Atomizer» er det engelske navnet som brukes om det avanserte sprøytehodet som brukes for høykvalitetslakkering innen blant annet bilindustrien, forteller systemarkitekt Øyvind Landsnes i ABB Robotics.

Øyvind har fokus på fremtidige utfordringer, systemarkitektur og prosesser.

Connected Atomizer Lighthouse-prosjektet startet 1. september 2018 og varer ut mai 2019. I løpet av denne tiden vil ABB utvikle og teste løsninger for noen utvalgte brukerscenario. Se prosjektet her.

På topp innen teknologi for robotbasertlakkering

Dette prosjektet er med på å opprettholde ABBs stilling på Brynes som en av verdens ledende miljøer innen utvikling av løsninger for robotbasert lakkering.

– Det er alltid inspirerende å få være med på å utvikle nye teknologier og produkter som du vet er helt i front i verdenssammenheng. Det er bare noen ganske få andre miljøer i verden som er på samme nivå som miljøet på Bryne innen teknologi for robotbasert lakkering. Vi vet vi ligger langt fremme, men samtidig vet vi også at vi må stå på for å ikke sakke akterut. Det er en konkurranse, og vi vil gjerne være først og best innen vårt område, avslutter han.

Ledige stillinger i kommunen

De fire jærkommunene Hå, Time Klepp og Gjesdal har flere ledige stillinger i 2019. Du kan søke i en eller flere av kommunane. Søknadsskjema og utlysning finner du på kommunene sine hjemmesider.

Søknadsfrist for lærlingplass er 21.2.2019.

Hå kommune
Nettside: Ledige stillinger i Hå

 

Time kommune
Nettside: Ledige stillinger i TimeKontaktpersoner:

 

Klepp kommune
Nettside: Ledige stillinger i Klepp

 

Gjesdal kommune
Nettside: Ledige stillinger i Gjesdal

Trenger 15 nye lærere

Jærskulen er et framtidsrettet skolesamarbeid der jærkommunene Hå, Gjesdal, Klepp og Time jobber sammen for å utvikle den beste skolen for elevene og lærerne våre. I Jærskulen arbeider vi hele tiden med å øke læringsutbyttet, og sikre og utvikle ett godt læringsmiljø.

– Vi har flere ledige stillinger fordi det er flere som går ut av lærervirksomheten. I tillegg har antall elever steget. Innføring av statlig minstenorm for lærertetthet har også medført et økt behov for flere lærere på enkelte skoler, forteller Eskil Nygaard, kommunalsjef for oppvekst i Time kommune.

Kommunen ønsker godkjente lærere med sterk faglig og pedagogisk kompetanse som vil arbeide og utvikle seg på en av kommunens 33 skoler.

– Den enkelte søker ved å gå inn på den aktuelle kommunes hjemmeside og benytte søkeportalen der. Her er også flere av kommunene tydeligere i forhold til fagbehov i skolene, samt at en gjerne «flagger» hvilke satsingsområder man har.

Finn din kommune og søk her.

Jærskulen er på jakt etter lærere som ønsker å arbeide og utvikle seg i en Jærskule der samarbeid og kollegial utvikling står sentralt.

– På lik linje med flere andre kommuner, har kommunene i Jærskulen én fellesutlysning hvert år. Dette er med å forenkler søkeprosessen for den enkelte, og særlig de som ikke søker etter en spesiell skole. Antall stillinger er aldri statisk. Innkommende søknader behandles likt og blir brukt som en søkebase frem til innmeldte stillinger er besatt, forteller Nygaard.

Her kan du lese mer om Jærskulen.

Foto: Anne Oma

Effekten av mange bedrifter på én plass

Med 22 etasjer fordelt på 13 500 kvadratmeter kan man mildt sagt si at det er stor takhøyde for de som vil ha lokale her ­– hele 67,7 meter høyt. Daglig leder Dan Cato Olsson produserer blant annet markedsførings-materiell for Frelsesarméen på nasjonalt nivå og for Fuelbox. Han har dessuten sin nærmeste nabo som kunde i etasjen.

Felleskap

Dan Cato skryter av arbeidsmiljøet. Han flyttet inn i bygget i februar 2018 og har i ti år hatt en arbeidsplass i et mindre lokale et annet sted hvor det var stor gjennomtrekk. Han merker derfor stor forskjell på å ha lokale på Forum Jæren.

Dan Cato Olsson i Olsson AS.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Jeg synes det er veldig inspirerende å være rundt så mange ulike typer folk og bransjer. Mellom slagene får vi også tid til gode kaffepauser og en gang i måneden har vi vinlotteri, forteller han.

Dan Cato synes ikke det er en ulempe at det finnes bedrifter som jobber med det samme i bygget.

– Det viser bare at det er behov for den jobben vi gjør og at det rom for flere. Det er godt med konkurranse. Det er sunt, sier han.

Læring, næring og kultur

Forum Jæren byr på en rekke ulike typer kontorlokaler for både små og mellomstore bedrifter. Visjonen bak Forum Jæren var å skape en ny bydel der læring, næring og kultur skulle virke sammen for at de ulike områdene gjensidig styrket hverandre.

– Jeg merker godt fordelen med å være flere bedrifter på en plass. Man knytter nye bekjentskap og kan lettere løse hverandres utfordringer, forteller Dan Cato.

Mer enn 300 mennesker jobber på Forum Jæren. Koblingen mellom næring, læring og kultur har bidratt til å gjøre Bryne til et regionssenter som tiltrekker seg flere og flere bedrifter og offentlige aktører.

Gode fasiliteter

En annen bedrift som drar nytte av å ha lokale i Høyhuset er teknologiselskapet Powel. Solution Manager Atle Vaaland og CEO Trond Straume forteller at Høyhuset gir en bedre profilering av Powel i regionen.

CEO Trond Straume i Powel AS.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Det er moderne, lyse og funksjonelle lokaler med god tilgang til flotte møtelokaler. I tillegg har vi tilgang til en felles kantine. Det er et pluss både i hverdagen og når vi får besøk. Vi setter stor pris på opplevelsen av å tilhøre et større felleskap. På toppen av alt så har vi regionens beste utsikt, forteller Straume som opprinnelig er fra Sandnes.

Mangfold tiltrekker

Powel jobber med å utvikle programmer. Noe av grunnen til at Powel valgte å flytte inn på Forum Jæren var nettopp på grunn at det var flere ulike firmaer her i samme bygning.

Foreløpig deler ikke Powel etasje med andre firmaer. De har over 70 prosent av  10. etasje og har mulighet til å utvide til hele etasjen.

Solution Manager Atle Vaaland i Powel AS

 

– Mangfold er bra, men vi syns det er spennende hvis flere og flere teknologiselskap vil flytte inn. Min erfaring er at det ofte er ikke planlagte møter som kan skape en ny ide. Når det er samlet flere firmaer på samme sted er sjansen større for at det kan bli en ny relasjon. I noen heldige tilfeller kan det bli starten på noe nytt, forteller Vaaland, som til daglig har kontorplass i bygget.

Jæren trenger flere med utdannelse

Ledigheten har sunket med 33 prosent på Jæren sammenlignet med september 2017. Det tilsvarer 1,9 prosent av arbeidsstyrken. Størst forskjell har Klepp kommune der 354 personer i september i fjor var uten jobb. For september i år har taller sunket til 200. Det er 44 prosent flere mennesker som har fått seg jobb sammenlignet med september i fjor.

Behov for arbeidskraft

Rekrutteringskontakt Håvard Barane i NAV Time og NAV Klepp.

De siste månedene har  NAV Time, NAV Klepp og NAV Hå erfart en økning av arbeidsgivere som trenger mer arbeidskraft i NAV på Jæren.

– Arbeidsgivere vil ha faglærte og utdannede kandidater. Det har vært spesielt mange arbeidsgivere som ser etter kandidater til mekaniske bedrifter og industri. Det er ikke lett å oppdrive for eksempel CNC-operatører, montører og mekanikere. Det er også vanskelig å oppdrive ingeniører, forteller rekrutteringskontakt Håvard Barane i NAV Time og NAV Klepp.

I starten av 2017 var arbeidsledigheten for industriarbeid på sitt høyeste med 276 helt arbeidsledige. I dag har denne sunket til 90 helt arbeidsledige. Både industriarbeid, bygg og anlegg og ingeniørfag har hatt høyest arbeidsledighet av alle yrker, og har i dag markant mindre arbeidsledighet.

Satser på ungdommer

Mange av arbeidssøkerne har allerede fått jobb innenfor ulike bransjer, og spesielt mange ingeniører har kommet seg tilbake i arbeidslivet. Ungdom har vært et satsningsområde både for NAV og arbeidsgivere på Jæren, og mange arbeidsgivere som kontakter NAV ber spesifikt etter ungdommer.

– Det som kjennetegner arbeidsgivere som ønsker ungdom er at de er opptatt av motivasjon og lærevilje hos den enkelte. Arbeidsoppgavene kan læres så lenge motivasjonen er på plass, forteller Barane.

Arbeidsledigheten på Jæren har sunket jevnt siden september 2016 for personer fra 16 til 29 år. I dag er arbeidsledigheten i de tre kommunene lav, der Klepp og Hå kommune har lavest ledighet med 53 helt arbeidsledige.

For alle aldersgrupper har Time kommune også her den høyeste arbeidsledigheten med 246 arbeidsledige for september i år. I Klepp kommune er det 194 arbeidsledige og i Hå kommune har 164 arbeidsledige.

Er proaktiv

– Det som kjennetegner arbeidssøkerne som har fått jobb på Jæren den siste tiden, er at de har vært flinke til å bruke nettverket sitt. Noen møter direkte opp hos arbeidsgiver, noen sender mail og ringer. Andre jobber aktivt med LinkedIn og andre sosiale medier for å komme i kontakt med andre og utvider nettverket sitt, sier Barane.

Bli med i Link Jæren

Hold deg oppdatert på det som skjer

og få oversikt over ledige stillinger på Jæren

Ja! Jeg vil være en del av Link Jæren:

Meld meg på nyhetsbrev
Følg Facebook-side
Meld meg inn i LinkedIn-gruppa
Partnere